edits

Med rød duk, røde lys, mandarinskall og pepperkakesmuler har julen sneket seg inn i vårt lille rede. Det er en atmosfære ulikt det meste annet som er tilstedet under denne julestriden. En helt spesiell hygge som skaper ekstra glede og varme. Men selv om slike tider leder til masse gode tanker, og fine ting. Så kan disse tidene skape noe unødvendige mengder med stress.

Midt i tentamentider, med litt forskjellige deadlines til passe store oppgaver må man i tillegg bekymre seg over alle disse hyggelige juleforberedelsene. Det skal jo kjøpes julegaver i hauger, hvertfall for slike som meg som har åtte søsken. Så kommer pengeproblemene, og man prøver å jobbe mer. Man jobber mer, og har ikke tid. Man gir seg selv tid, og blir utslitt. Man blir utslitt, og tenker; nei, faen heller. Nå stikker jeg til Irland!

Vel nå er vel ikke akkurat forholdene så dramatiske at det gjør noe. Det er riktig nok en del ting å få gjort, litt stress her og litt stress der. Ikke veldig mye tid til å slappe av. Ting å tenke på, ting man prøver å ikke tenke på og ting man rett og slett ikke gidder å tenke på. Derfor dropper jeg å tenke på dem og på Torsdag går/flyr turen til Dublin.

Nå gleder jeg meg over hvor latterlig Owl City sin nye sang, "peppermint winter" høres ut som en parodi av sin forrige hit. Ja, for dere husker vel "fireflies" ? og i tillegg har en tekst som denne:

"This peppermint winter is so sugar sweet
I don't need to taste to believe
What's December without Christmas Eve"

Superclichè! need I say more..?

Ha en fin kveld, kjærekjærekjææære lesere!

Må virkelig si jeg ikke forstår hvordan kakesitatene jeg jevnlig poster her inne ikke slår an. Voldsomt merkelig. Hadde virkelig forventet at dette konseptet ville skaffe meg tusenvis av lesere, og jeg kunne omdøpe bloggen min til "norges største kakeblogg" og begynne å få masse støtte fra diverse kakefabrikker. Jaja, selv om det ikke slår an akter jeg i alle fall å forsette med det. Fordi kake er nemlig en fin del av hverdagen min, og det burde være en mye mer sentral del i hverdagen til de fleste andre mennesker i verden.

Hva bringer så ellers disse triste høstdagene med seg fortiden? Alle der ute lurer sikkert på hva jeg har bedriver mine spennede uker med, sånn utenom kake. Dette er noe jeg ikke har tenkt å fortelle dere, for å virke mystisk og spennende. Så følg med videre, så kanskje jeg røper hemmeligheten. (Vel, det er verdt et forsøk, er det ikke?)

Jeg syns flere burde være kritiske til flertallet sine meninger. Det er lett å tenke at ting er rett fordi så mange mener det, men man burde kanskje rynke på nesen å tenke at det har noe med hvordan informasjonen som blir sendt ut blir fremstilt på? Dette får hvertfall meg til å tenke at de som støtter den saken, ikke har vurdert å se saken fra begge sider. Som gjør at man automatisk har lyst til å forsvare motparten. Litt ironisk at dette kommer fra meg, som en meget uviten liten person som har store problemer med å sette meg inn i noen som helst store saker. Men jeg tar jo heller ikke noe standpunkt før jeg føler jeg har nok innsikt fra alle kanter til å gjøre det. Jeg har altså tatt svært få standpunkt i mitt liv. Om dette er en god eller dårlig ting, kan jo diskuteres.

 

Bilde fra google

?This is a start. It's like eating a piece of cake. There's a whole cake out there to eat. We ate one piece of it today. We have to keep grinding if we want to eat the whole thing.?

- Dennis Northcut

Bilde fra google

"A lot of movies are about life, mine are like a slice of cake."

-Alfred Hitchcock

Bilde fra google

Definition of the word "Cake break": It's a break from the constant eating of cake

Idag har jeg gjort noe spennende og nytt for meg, nemlig mitt aller første ordentlige politiske møte. Nå skal det sies at jeg kun var en tilskuer, men det var fremdeles meget interessant å sitte der å observere. Jeg syns det var speiselt bemerkelsesverdig å få se den ekstreme forskjellen på den borgelige og den sosialistiske delen av forsamlingen, mot slutten av møte da det var stemmetid. På alle ting som ble vedtatt, var det alltid kun en side av salens hender som stakk opp i været, og det var alltid alle fra den siden. Og det var jo spesielt gøy når man vet det sitter akkurat en person mer på den sosialistiske siden.

Dette møtet ga meg i alle fall mye innblikk i hvordan valgene politikerne tar blir vedtatt. Dette er jo hvertfall interessant når valgene de skal ta er så nær meg. Møtet handlet om tilbudene på de videregåendeskolene i buskerud. Som videregående-elev, er dette veldig aktuelt for meg. Enda mer aktuelt fordi jeg går medier og kommunkasjon. En av de sakene som ble mest diskutert her, handlet nemlig om nedleggelse av to av de fem medielinjene vi har i fylket. Altså linjene på Roshaug og Røyken vgs. grunnen til at de ville gjøre dette er fordi medielinjer er dyre i drift og noen som ikke har forstått at mediekunnskap er uhyre viktig i fremtiden mener at de som går media like så godt kunne gått studieforberedene. Egentlig så er det ingen grunn for at jeg skal sitte her og argumentere for og mot det nå, for valget ble jo tatt idag og medielinjene fikk leve. Hurrahurra!

Utenom det syns jeg det var uhyre gøyalt og observere hvor mange småting politkere kan henge seg opp i og hvor mange misforståelser som kan oppstå under et slikt møte. MEN også hvor grusomt lang tid de kan bruke på å få sagt noe, og hvor kompliserte måter alt skal sies. Det var så mange ganger jeg satt der som et stort spørsmålstegn, for det hørtes ut som de bare brukte en haug med ord satt sammen i en sammeneheng som fikk det hele til å høres svært formelt og fantastisk ut men egentlig så ble det bare enormt forvirrende og uforståelig.

Nå skal det også sies at jeg har ekstremt lite peiling på politikk, men jeg har hvertfall nådd et interesse stadie hvor jeg har lyst til å vite mer og prøver å suge til meg det jeg kan. Dessuten er det jo bare et år til jeg skal stemme, så jeg føler egentlig jeg begynner å få litt dårlig tid med å finne ut av mitt eget poltiske standpunkt. Kjenner jeg meg selv rett, er dette noe som vil ta litt tid. SÅ om noen vil hjelpe meg ved å gi meg et god innføring i hva de forskjellige partiene vi har står for så ville det blitt tatt imot med et smil.

Siden sist jeg skrev her har en hel sommer flydd forbi i lynfart. Mange nye, fine mennesker har kommet inn i livet mitt. Hvorav det var noen som forsvant for langt bort, for fort. På papiret er jeg nå et år eldre enn da, og mitt andre år på medier og kommunikasjon har kommet godt igang. Så for tiden går livet mitt ut på at skolen røsker meg i den ene armen, mens jobben trekker litt i den andre. Jeg prøver febrilsk og klemme vennene mine samtidig, og søvnen min står å vinker til meg på andre siden av rommet. Som forøvrig også er et nytt rom siden sist. Jepp, jeg har flyttet. Nå bor jeg sammen med verdens fineste Hedda, og fremdeles også min bror.

Nå som jeg har fått dere alle til å forstå at jeg har en meget travel og hektisk hverdag, så skal jeg imponere enda mer med at inniblandt alt dette har jeg faktisk tid til å gjøre en og annen hyggelig ting. Som for eksempel i går, da tok jeg meg turen til Oslo, og traff heelt tilfeldig på David Lynch på litteraturhuset.

Dette var altså også Hedda sitt første møte med han, som er hennes største helt og fremtidige ektemann. Et stort øyeblikk var det. Legendarisk.

.. Dette innlegget har forresten ingengting med mitt behov for å skryte å gjøre.

Så, jeg driver fremdeles å vurderer om jeg skal slette denne bloggen eller om det er ok at den bare er her.. Nå er det i alle fall sovetid.

 

Ah. Skolefri og sommer! To besnærende ord.

Skolen er totalt finito, og vi har allerede kommet godt inn i denne fantastiske årstiden vi kaller for sommer. Med dager fylt med solskinn, volleyball, grilling, flotte mennesker og en pils eller syv lover alt for at dette kommer til å bli en herlig, minneverdig sommer.



I slike dager som mine siste uker har vært fylt med har det vært lite tid til å sette seg ned å tenke over livets vendinger og slikt. Noe som forsåvidt egentlig strekker seg godt mot et av de beste levebudene vi har nemlig hakuna matata. Men når sant skal sies er det virkelig deilig å få litt tid for seg selv hvor man får ryddet litt opp i tanker og følelser. Selv om jeg helst ikke vil ha alt for mange fler av slike dager, for jeg begynner å merke kjedsomheten komme sigende mot meg. Som også forklarer hvorfor jeg sitter her å skriver et blogginnlegg.

Uansett; Jeg håper alle hadde en super st.hans feiring igår, og at folk forsetter å nyte alle sommerens herligheter.

Nå sitter jeg i vinduskarmen min, som egentlig er litt for liten å sitte i. Vinduet er åpent og det er mye kaldere ute enn det pleier å være. Dessuten så regner det. Trafikken bråker like mye som den vanligvis gjør her, men de små øyeblikkene uten biler er innmari deilig. Da man kan sitte å bare høre på regnet. Å høre på regn er koselig. Regn i seg selv er forsåvidt ikke så gøy alltid, men noen ganger er det noe veldig befriende i å vite at man kan sitte inne hele dagen uten dårlig samvittighet, fordi det er jo dårlig vær. Men dårlig vær? det er vel egentlig ikke riktig å si. Hvem bestemmer vel om været er dårlig eller bra? Jeg kan si jeg ikke liker været, det vil være riktig, men der ute finnes det noen som elsker det og de ville ikke kalt dette været dårlig. Ville de?

Det ble så kaldt nå, at jeg måtte flytte meg fra vinduskarmen min. Jeg liker ikke det at det blir så kaldt. Litt kaldt er greit. Men når man må ty til slike ting som å flytte seg fra stedet man befant seg fordi det ble så ubehagelig, da er det ikke så hyggelig lengre.